Vi har alle noen kjedelige oppgaver vi bare må utføre på jobb. Jeg har blitt ekspert i å gjøre disse kjedelige oppgavene så automatiske og lite krevende at jeg nesten ikke legger merke til dem. På denne måten etterlater jeg meg et inntrykk av at jeg får mye gjort (som da sikkert er sant), og at jeg er veldig effektiv (som egentlig ikke er sant, for det er jo systemet mitt som er effektivt).
Men dette er altså på jobb. Hjemme flyter liksom oppgavene litt og man tenker ikke så ofte på hvor mye tid man bruker på ting, for de kjedelige oppgaver kommer jo i bøtter og spann uansett. Så det tok lang tid før jeg overførte den metoden jeg hadde tillegnet meg på jobb til hjemmet. Og det skjedde første gang ved at jeg merket fryseren.
Nå er ikke oppgaver knyttet til fryseren de mest tidskrevende på langt nær, men hvis man måler i antall banneord disse oppgavene utløser så tror jeg den kommer ganske høyt opp på listen. For meg var det å lete rundt i fryseren noe av det mest frustrerende jeg gjorde for som regel fant jeg ikke det jeg lette etter, men fant i stedet en haug med varer som hadde ligget altfor lenge og ikke lenger kunne brukes. Og i tillegg ble jeg jo kald. Kald og sur.
Nå tenker du sikkert at det å merke frysevarene med dato når de kom inn i fryseren sikkert er lurt, men veldig tidskrevende. Det har du helt rett i. Derfor driver jeg ikke med sånt. Nei, mitt system var mye enklere. Det eneste jeg gjorde var å merke alle skuffene i fryseren med hva de skulle inneholde.
Når man skal bygge et system er det 3 steg man må fullføre:
Man må ha en hypotese over hva som kan fungere, man må teste ut denne hypotesen og man må justere kurs.
Jeg merket mine skuffer med følgende kategorier:
1. Grønnsaker og middagstilbehør
2. Kjøtt og kjøtt produkter
3. Frukt og desserter
4. Brød og bakevarer
5. Fisk og skalldyr
Men den første merkingen var ikke helt optimal og fra mine systemer på jobb har jeg lært at den første versjonen heller ikke bør være det. En første versjon er viktig for å få bekreftet at systemet er verdt å ha og avklare hvilken retning eller forbedring man bør gjøre. Treffer man første gang vil jeg nesten påstå at man har brukt for lang tid i planleggingsfasen!
Det jeg fant ut var viktig når man merker fryseren er 1) å velge riktig kategorier slik at man ikke er i tvil om hvor ting skal ligge og 2) få overblikk overt hvor mye varer man har av en kategori under normale omstendigheter slik at man velger riktig skuffstørrelse. For dessverre så er man jo da prisgitt størrelsen på skuffene som er i fryseren.
Jeg fant fort ut at en liten skuff til frukt og desserter ikke fungerte hos oss da vi har en del syltetøykrukker som vil lagrer utover vinteren.
Men etter noen enkle justeringer vil jeg si at merkingen nå er optimal for vårt behov i dag og har ikke blitt endret på flere år. Men endring er jeg alltid åpen for – dersom jeg plutselig skulle begynne å få faste leveranser av fisk og skalldyr hadde jeg velvillig gitt dette større plass i fryseren vår.
Her er en oppsummering av det jeg mener dette enkle systemet har bidratt til:
• Både mannen min og jeg legger ting på samme sted
• Det er enkelt å gjøre opptelling før vi skal handle
• Hvem som helst kan finne ting i fryseren (også gjester som trives på kjøkkenet)
• Vi kaster mindre mat
• Vi har mindre varer i fryseren (for vi har bedre kontroll på hva vi har der)
• Med mindre full fryser er det enklere å av-ise fryseren
• Og fryseren utløser veldig sjeldent banneord fra noen av oss
Min hypotese før jeg gjennomførte dette var at jeg kunne spare meg selv for litt frustrasjon, men effekten har vært så mye større. Og det er effekter jeg ikke hadde sett hvis jeg ikke først hadde testet systemet.
Har du ikke merket fryseren hos deg ennå - så prøv! Jeg kan nesten garantere at du blir et litt lykkerligere menneske!
